-
1 rygg
substantiv1. ryg, (kroppens) bagside (anatomi m.m.)Ligga på ryggen, simma på ryggen, vrida på ryggen
Ligge på ryggen, svømme på ryggen, dreje i ryggenStolens armstöd sitter fast med fyra skruvar, två i ryggen och två i sitsen
Stolens armlæn sidder fast med fire skruer, to i ryggen og to i sædetSammensatte udtryk:korsrygg; krokrygg; svankrygg
lænd; kroget ryg; svajryggetSærlige udtryk:Holde hånden over nogen, beskytte (forsvare) nogenTage benene på nakken, løbe væk i en fart, stikke afVända någon ryggen, vända ryggen till
Vende nogen ryggen, vende ryggen tilMed ryggen mot väggen, vara i svårt trångmål och behov av omedelbar hjälp
Med ryggen mod muren, være i en trængt situation, have stærkt begrænsede handlemuligheder -
2 ryg
back, spine* * *(en -ge)( også stoleryg og bogryg) back;[ dårlig ryg] bad back;[ for at have ryggen fri] to secure one's retreat;[ jeg vil have min ryg fri] I won't take any responsibility;[ med præp:][ bag hans ryg](også fig) behind his back;[ falde en i ryggen] attack somebody from behind,(mil.) attack somebody in the rear,(fig) stab somebody in the back;[ løs i ryggen]( om bog) with a broken back;[ han har indflydelsesrige mænd i ryggen] he has powerful backers;[ han har betydelige midler i ryggen] he has considerable resources to draw on;(fig: som støtte) he has the minister behind him;(se også vind);[ bind med løs ryg] loose (el. hollow el. open) -back binding;[ sidde med ryggen til (én)] sit with one's back to somebody;[ ryg mod ryg] back to back;[ på ryggen] on one's back;[ han stod med hænderne på ryggen] he stood with his hands behind him (el.behind his back);[ tage sækken på ryggen] take the sack on one's back;(dvs tage ansvaret) take the responsibility (for),( være den det går ud over) bear the brunt (of),T be at the receiving end (of) ( fx the cuts); -
3 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
4 mot
I præposition1. mod, bruges sammen med verber/udsagnsord som udtrykker modstand2. retning mod og lign.Tåget mot Göteborg, perrong 4 (fyra)
Toget til G., perron 4
Gud, en sån snygg kille! - Var då? - Han sitter därborta med ryggen mot fönstret
Ih, sikke en flot fyr! - Hvor? - Han sidder derhenne med ryggen mod vinduet
Vanja såg arg ut, men det var inget mot vad hon var
V. så vred ud, men det var ingenting imod hvad hun var
4. om bytte (evt. mod betaling)6. i tidsudtrykII substantiv III adverbium1. mod, imodÄr ni för eller mot det här förslaget? - Vi är mot (emot)!
Er I for eller mod det her forslag? - Vi er imod!
-
5 mot
I præposition1. mod, bruges sammen med verber/udsagnsord som udtrykker modstand2. retning mod og lign.Tåget mot Göteborg, perrong 4 (fyra)
Toget til G., perron 4Gud, en sån snygg kille! - Var då? - Han sitter därborta med ryggen mot fönstret
Ih, sikke en flot fyr! - Hvor? - Han sidder derhenne med ryggen mod vinduetVanja såg arg ut, men det var inget mot vad hon var
V. så vred ud, men det var ingenting imod hvad hun var4. om bytte (evt. mod betaling)6. i tidsudtrykII substantiv1. vejkryds i flere niveauer, sted på motorvej hvor man kan køre af og påIII adverbium1. mod, imodÄr ni för eller mot det här förslaget? - Vi är mot (emot)!
Er I for eller mod det her forslag? - Vi er imod! -
6 have one's back to the wall
(to be in a very difficult or desperate situation: He certainly has his back to the wall as he has lost his job and cannot find another one.) stå med ryggen mod muren* * *(to be in a very difficult or desperate situation: He certainly has his back to the wall as he has lost his job and cannot find another one.) stå med ryggen mod muren -
7 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
8 wall
wo:l 1. noun1) (something built of stone, brick, plaster, wood etc and used to separate off or enclose something: There's a wall at the bottom of the garden: The Great Wall of China; a garden wall.) mur, vegg, voll2) (any of the sides of a building or room: One wall of the room is yellow - the rest are white.) vegg2. verb((often with in) to enclose (something) with a wall: We've walled in the playground to prevent the children getting out.) lage mur rundt, gjerde inn- walled- - walled
- wallpaper 3. verb(to put such paper on: I have wallpapered the front room.) tapetsere- have one's back to the wall
- up the wallmur--------vegg--------vollIsubst. \/wɔːl\/( også overført) vegg, murbang one's head against a (stone) wall ( overført) renne hodet mot veggenbetween you and me and the wall i all fortrolighetclimb the walls ( overført) gå på veggencome up against a (stone) wall kjøre seg helt fastdrive someone up the wall ( overført) tvinge noen i kne, presse noen ( slang) drive noen til vanvidd, gjøre noen galgo over the wall ( slang) rømme fra fengseletgo to the wall ( overført) dra det korteste strået, bukke under, lide nederlag ( om forretning) gå konkurs, gå under bli satt til side, bli glemt ( overført) gå til verdens ende, gjøre alt gi ettergo up the wall ( slang) bli fra seg, bli (aldeles) villhave one's back to the wall ( overført) være trengt opp i et hjørne, stå med ryggen mot veggenhave the wall gå nærmest veggen (på fortauet)( overført) ha fortrinnhave the wall of ha fortrinnet fremforhit the wall ( spesielt sport) møte veggenoff the wall (spesielt amer., slang) eksentrisk, uvanlig hissigsee through a brick wall ( hverdagslig) gjennomskuetalk to a brick wall ( overført) snakke til veggenup against the wall opp mot muren (for å bli henrettet) ( overført) opp mot veggen (i en desperat situasjon)walls have ears veggene har ørerIIverb \/wɔːl\/1) omgi (seg) med mur, bygge mur rundt, gjerde inn (også overført)2) mure igjen, mure inn, sperre inn3) avgrense, kante4) ( også wall off) dele av med vegg, atskille (også overført), avskjære5) kle (vegger)wall about omgi med mur, bygge mur rundtwall in omgi med mur, bygge mur rundt, omkransewall round omgi med mur, bygge mur rundtwall up mure igjen, mure inn, sperre inn -
9 towards
tə'wo:d(z), ]( American) to:rd(z)1) ((moving, facing etc) in the direction of: He walked toward the door; She turned towards him.) mot2) (in relation to: What are your feelings towards him?) mot, overfor3) (as a contribution or help to: Here's $3 towards the cost of the journey.) mot4) ((of time) near: Towards night-time, the weather worsened.) motprep. \/təˈwɔːdz\/, \/tɔːdz\/ eller toward1) (om retning, også abstrakt) mot, bort mot, bortover mot, i retning av, til, med retning mot2) ( om innstilling) mot, overfor, til3) ( om hensikt) med tanke\/sikte på, med...for øyet, for (å oppnå)4) ( om tid) mot, bortimot, henimot, utpå5) mot, vendt mot, med retning mot, rettet mot6) i nærheten av, bortover, innover, utover -
10 støtte
back, backer, back up, comfort, favour, foster, promoter, prop up, rest, second, seconder, sponsor, stick by, subscribe, support, supporter, uphold* * *I. (en -r)( lodret) support, stay,( ofte kort) prop;( til afstivning) brace;( skrå) shore;( stræbepille) buttress;( bogstøtte) book end;( søjle) pillar;( billedstøtte) statue, monument;( om person) support ( fx her daughter has been a constant support to her), helper,( for en sag) supporter,( fast støtte, F) pillar ( fx he is a pillar of the Church),( bedste støtte) mainstay ( fx he is one of the mainstays of the club),(pol.: loyal støtte) stalwart ( fx he is one of the stalwarts of the party);( hjælp) support, backing ( fx with American backing),( penge) financial support,( statsstøtte) grant ( fx grants to students, to research projects), subsidy ( fx subsidies to farmers, to shipyards),F subvention;(dvs bistandshjælp) he is on social security (, am: on welfare),( arbejdsløshedsstøtte) he is on the dole;[ søge støtte hos en] seek somebody's support;(fig) in support of.II. vb( afstive) support, prop (up), stay,( med skråstøtte) shore up;( lade hvile, læne) support, rest ( fx one's chin on one's hand), lean( fx one's head on somebody's shoulder, a ladder against a wall);( hjælpe) support, back (up);( anbefale) support ( fx a proposal),( i debat) second ( fx a motion);( bekræfte) support ( fx his statement; a theory which is not supported by the facts);( begrunde) base (på on, fx what do you base this assumption on?);( i bridge) support;[ støtte på benene] stand upon one's legs;[ støtte sig til] lean on ( fx a stick, somebody's arm),( med ryggen) lean against,(fig) lean on ( fx a rich friend), take one's stand on ( fx thecontract);( idet man holder tale) speak from a manuscript. -
11 vegg
I -en, -erстена, стенкаvegg i vegg — стена к стене, по соседству
innen (inne mellom, innenfor) fire vegger — в четырёх стенах
drive (sette) én til veggs (opp mot veggen) — припереть кого-л. к стенке
bort i veggene (i alle vegger) — абсурдно, безрассудно, глупо
dra (gå —, reise) på veggen разг. убирайся к чёрту
II -en, -erдиал. клин -
12 back-to-back
Iadj. \/ˌbæktəˈbæk\/1) rygg mot rygg2) ( hverdagslig) som følger på hverandre, fortløpendeIIadv. \/ˌbæktəˈbæk\/1) med ryggen(e) mot hverandre2) rett etter hverandre, den ene etter den andre -
13 mur
sg - muren, pl - mureстена́ ж (каменная, кирпичная)* * ** * *(en -e) wall;[ kæmpe med ryggen mod muren] fight with one's back to the wall;[ stille én op mod en mur] stand somebody up against a wall;( skyde én) put somebody up against a wall. -
14 have one's back to the wall
(to be in a very difficult or desperate situation: He certainly has his back to the wall as he has lost his job and cannot find another one.) møte veggen, stå med ryggen mot veggen -
15 Zugzwang
Zugzwang m: in Zugzwang kommen være med ryggen op ad muren (og måtte foretage det næste træk) -
16 rygg
substantiv1. ryg, (kroppens) bagsideLigga på ryggen, simma på ryggen, vrida på ryggen
Ligge på ryggen, svømme på ryggen, dreje i ryggen
korsrygg; krokrygg; svankrygg
lænd; kroget ryg; svajrygget
Holde hånden over nogen, beskytte (forsvare) nogen
Tage benene på nakken, løbe væk i en fart, stikke af
Vända någon ryggen, vända ryggen till
Vende nogen ryggen, vende ryggen til
-
17 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
18 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
19 vende
reverse, swing* * ** turn;( blad) turn over;[ vend!]( nederst på en side) (please) turn over, P.T.O.;[ vende og dreje en sag] turn over a matter in one's mind;[ vende og dreje sig] twist and turn;(fig) turn (el. look twice at el. watch) every penny;[ få et sæt tøj vendt] have a suit turned;(også fig) turn one's back on somebody,(se også ndf: vende... til);[ vende en udvikling] reverse a trend;[ vend ansigtet denne vej!] turn your face this way![ med sig:][ vende sig] turn,( om vind) come round, shift,( om paraply) turn (el. blow) inside out;(fig) the tables are turned;[ stemningen har vendt sig] there has been a revulsion of feeling;[ jeg ved ikke, hvorhen jeg skal vende mig] I don't know where to turn;[ det får det til at vende sig i mig] it turns my stomach, my stomach turns at it; it makes me (feel) sick;(se også grav);[ vende sig om] turn around;( pludseligt) turn on one's heel;( fjendtligt) turn on, turn against;[ vende sig til Gud] turn to God;[ med præp & adv:][ vende hjem] return home;[ vende imod] direct to ( fx direct one's attention (, glance) to something);[ vende imod nord (, syd etc)] face (the) north (, south etc),(se også ndf: vende ud imod);[ vende om] turn back;[ vende om på rækkefølgen] reverse the order;[ vende op]( et kort) turn up;[ den forkerte side vender opad] the wrong side is up;[ vende op og ned på noget] turn something upside down,(fig også, T) turn something topsy-turvey;[ spørgsmålet var oppe og vende] the question was touched on;[ vende rundt] turn around;( op og ned) turn upside down,( om båd også) turn turtle;[ vende den anden kind til] turn the other cheek;[ vende ryggen til] turn one's back towards (, on) them (, him etc);[ så snart jeg havde vendt ryggen til] as soon as my back was turned;[ vende tilbage] return, come (, go) back,(fig, F) recur ( fx the problem kept recurring);[ vende tilbage til] return to,( et emne også, F) revert to, recur to;[ vende ud og ind på noget] turn something inside out;[ disse vinduer vender ud imod (el. ud til) gaden] these windows face (el.overlook el. look onto el. look out on el. give onto el. on) the street. -
20 cover
1. verb1) (to put or spread something on, over or in front of: They covered (up) the body with a sheet; My shoes are covered in paint.) dekke (til/over), skjule, overtrekke2) (to be enough to pay for: Will 10 dollars cover your expenses?) dekke3) (to travel: We covered forty miles in one day.) tilbakelegge4) (to stretch over a length of time etc: His diary covered three years.) strekke seg over, spenne over5) (to protect: Are we covered by your car insurance?) trygde, være forsikret, dekke6) (to report on: I'm covering the race for the local newspaper.) dekke, referere7) (to point a gun at: I had him covered.) holde i sjakk med gevær2. noun1) (something which covers, especially a cloth over a table, bed etc: a table-cover; a bed-cover; They replaced the cover on the manhole.) dekke, duk, -teppe, trekk2) (something that gives protection or shelter: The soldiers took cover from the enemy gunfire; insurance cover.) skjul(ested), ly3) (something that hides: He escaped under cover of darkness.) dekning, ly•- coverage- covering
- cover-girl
- cover story
- cover-upbeskytte--------deksel--------konvolutt--------lokk--------omslag--------perm--------skjul--------teppeIsubst. \/ˈkʌvə\/1) dekke, overtrekk, lag, kapsel, hylster, futteral2) hette, lokk, deksel3) perm, (bok)omslag, konvolutt4) ly, skjul, le5) dekning (også militærvesen), vern, gjemmested6) ( overført) skalkeskjul, utflukt, påskudd7) kratt, tykning8) ( for dyr) hi9) ( handel) dekning, forsikring10) kuvert11) (avis, radio e.l.) dekning, reportasjebreak cover eller break covert ( jakt) forlate gjemmestedet, komme frem fra gjemmestedet, fly opp (om fugl)from cover to cover fra perm til permride to cover delta i revejakttake cover søke dekningunder cover under tak i dekning, under jorden inkognitounder cover of i ly av, under dekke av• under cover of the night, he sneaked outunder plain cover i nøytral konvolutt, diskret avsenderunder registered cover i rekommandert konvoluttunder separate cover separat, som egen forsendelseunder this cover vedlagtwork under cover spaneIIverb \/ˈkʌvə\/1) dekke, dekke til\/over, skjule, trekke, overtrekke, belegge, overstrø2) bekle, kle (over)3) skjule, beskytte, gjemme4) ( om bok) sette omslag på5) pynte på6) ( sport) dekke7) ( også militærvesen) dekke, ha under kontroll, holde i sjakk8) utgjøre dekning\/beskyttelse for9) behandle, rekke, bli ferdig med10) strekke seg, spenne over, omfatte, omspenne11) (avisspråk, radio, e.l.) dekke, referere14) ( om distanse) tilbakelegge15) ( om større husdyr) bedekkecover for somebody dekke noen, gi noen alibi steppe inn for noen, fungere som vara for noencover in fylle igjen, dekke til, bygge tak på\/tilcover one's ass (amer., hverdagslig) holde ryggen fri, unngå kritikkcover one's back holde ryggen fri, unngå kritikkcover oneself up well kle ordentlig på seg, kle seg varmtcover oneself with ( i tipping) gardere medcover oneself with shame bringe skam\/vanære over segcover something with something legge\/bre noe over noecover the retreat ( militærvesen) dekke tilbaketogetcover thoroughly behandle utførligcover up skjule, dekke\/bre\/glatte over, dysse ned, mørkleggecover up for somebody beskytte\/dekke noen, skjule det noen har gjortcovered with shame skamfull
См. также в других словарях:
20 år med oss - Vem é dé du vill ha — Infobox Album Name = 20 år med oss Vem é dé du vill ha Type = compilation Artist = Kikki, Bettan Lotta Released = March 8, 2002 Recorded = 1978 ndash;2002 Genre = Country, Pop Length = Label = Mariann Grammofon AB Producer = Bert Karlsson Reviews … Wikipedia
Rygsvømmer — Rygsvømmeren er 2 centimeter lang og svømmer med ryggen ned ad. Den spiser haletudser og så har den seks ben som andre insekter. Dens øjne er 2 milimeter høje og 1/2 mm brede hvert øje består af mange øjne. Den er grøn, gul og sort. Benene er… … Danske encyklopædi
Seierstad — Åsne Seierstad Åsne Seierstad (* 10. Februar 1970 in Oslo; alternative Schreibweise Aasne Seierstad) ist eine norwegische Schriftstellerin und Journalistin. Leben Åsne Seierstad wurde in Oslo geboren und wuchs in Lillehammer mit einem Bruder und… … Deutsch Wikipedia
Åsne Seierstad — (* 10. Februar 1970 in Oslo; alternative Schreibweise Aasne Seierstad) ist eine norwegische Schriftstellerin und Journalistin. Inhaltsverzeichnis 1 … Deutsch Wikipedia
Asne Seierstad — Åsne Seierstad Åsne Seierstad Åsne Seierstad (née le 10 février, 1970) est une journaliste freelance Norvégienne. Elle est diplômée de l Université d Oslo en russe, espagnol et histoire des idées. Elle a été correspondante en Russie … Wikipédia en Français
Åsne Seierstad — (née le 10 février, 1970) est une journaliste indépendante norvégienne. Elle est diplômée de l Université d Oslo en russe, espagnol et histoire des idées. Elle a été correspondante en Russie et en Chine, correspondante … Wikipédia en Français
durka — v ( de, t) durkande häst , försöka kasta av en ryttare genom att sänka huvudet och kuta med ryggen … Clue 9 Svensk Ordbok
Danish phonology — This article is part of the series on: Danish language Use: Alphabet Phonology Grammar Other topics … Wikipedia
Hundestejle — Nipigget hundestejle lever i ferskvand, hvor der er lavt vand og mange planter. Den lever af fiskeunger, fiskeæg og vandlopper. Når en hundestejle har fundet noget føde, er der tit andre hundestejler i nærheden, der lokkes til. På den måde… … Danske encyklopædi
Dådyr — Et dådyr er et pattedyr. Dens hale er omkring 15 20 centimeter. De er nomalt rødbrune med hvide pletter på ryggen, halen har en sort midterstribe. Den ligner lidt et rådyr som de fleste af os nok har set, bortset fra de hvide pletter på ryggen.… … Danske encyklopædi
Påskeøen — (på polynesisk Rapa Nui, på spansk Isla de Pascua) er en ø beliggende i det sydlige Stillehav, vest og en anelse mod nord for Santiago i Chile, øen er en del af den chilenske region Valparaíso. Øen er næsten trekantet og ligger omkring 2.000… … Danske encyklopædi
